Himmelsk profeti

Foto: Norge Idag

Det var en onsdag ettermiddag høsten 2004 i Oslo, på en indisk restaurant i hovedstadens sentrum. Der viste Herren på nytt hva Han mener om vår stillingtagen og kamp....

Scenariet var stormfullt. Jeg var i konflikt, langt utover hva jeg ønsket og trodde kunne skje. To-tre måneder før hadde jeg kommet under sterke angrep fordi jeg våget meg til å delta i bønn for å avlyse OL i Aten. Verdenspressen skrev, norske medier formidlet hån og kritikk mer enn noen sinne. Biskopene tordnet. Tilogmed mine karismatiske «venner» som Åge Åleskjær, Stephan Christiansen, Oddvar Johansen og Håkon Fagervik akket seg. Jeg var forhåndsdømt, fordi OL er «hellig».

Jeg har erkjent at jeg skulle håndtert det annerledes i mediene. Dette gjaldt jo bønn blant bønnefolket. Men at karismatiske kristenledere fullstendig avviste at «motbønn» kan være på sin plass - dog ikke på den offentlige arena - forundrer meg fortsatt. De eneste norske kristenledere som viste meg respekt offentlig var professor ved Menighetsfakultetet, Torleiv Austad (attpåtil på førstesiden i Vårt Land), Oase-leder Einar Ekerhovd og Kristkirkens apostel, Reidar Paulsen (i et intervju med avisen Dagen). Austad sa til Vårt Land at han forsto at jeg kunne være uroet over Olympiadens åndelige røtter.

Som om ikke dette var nok, hadde jeg i november 2003 fått et ord fra Herren om å advare mot Pinsebevegelsens samarbeid med Menighetsfakultetet om utdanning av bevegelsens forkynnere. Det var tydelig at et slikt samarbeid ville føre liberalteologiens gift inn i det som en gang var en vekkelsesbevegelse. Derfor skrev jeg artikler i Korsets Seier, Magazinet, Dagen og Vårt Land og advarte sindig og alvorlig. Men bevegelsens ledere likte ikke dette, særlig ikke Filadelfia Oslo som sto økonomisk ansvarlig for prosjektet. Jeg holdt en innledning om dette temaet på Predikantkonferansen i februar 2004, og det var tydelig at jeg fikk bred støtte i menighetene og blant forkynnerne. Men altså ikke blant de ledere i Oslo som satset penger og troverdighet på prosjektet.

Derfor inviterte jeg en av lederne for teologi-prosjektet på lunsj ved den indiske restauranten. Jeg betalte, og tonen var god. Men denne (noe yngre) lederen representerte «makta», og hadde nok bundet mandat for hva han kunne si til meg.

Midt i vår samtale skjedde noe ubegripelig, menneskelig sett.

Himmelen kom ned....

En kvinne som snakket en vestlandsdialekt kom bort til vårt bord og spurte om hun kunne forstyrre. Vi nikket smilende. Hun spurte først om jeg var Jan-Aage Torp, før hun sa: «Dere vet ikke hvem jeg er, og jeg har aldri gjort noe slikt før. Jeg er gift med (en leder i Den norske Kirke), og jeg er med i (navnet på en bevegelse). Men jeg har et ord fra Herren til deg» sa hun henvendt til meg. Min samtalepartner observerte med kulerunde øyne. 

Hun sa: «Herren har sett din lidelse, Han har hørt dine rop om hjelp, og Han har sett at du betaler en høy pris for å være lydig mot Ham. Herren har velbehag i hva du gjør. Frykt ikke! Når motstanderne reiser seg på alle kanter, skal Herren verne deg og føre deg til full seier!»

Hun rødmet, takket for seg, og skyndte seg bort til et bord der hennes venninne ventet.

Min pinseleder-kollega så på meg med et forlegent smil, og spurte spøkefullt: «Hvor mye har du betalt henne for å si det?» før han fortsatte alvorlig: «Det var sterkt, Jan-Aage! Jeg skjelver her jeg sitter...».

---

Denne artikkelen ble skrevet fire år etter den omtalte hendelsen, og gjelder Jan-Aages lunsjmøte med Dr. Karl Inge Tangen. Kvinnen het Liv Berit Heimstad Tønnessen, som på den tiden var leder av Oasebevegelsens profetinettverk.

Etterpå fortsatte angrepene med tiltagende styrke, også fra pinseleder-kollegaene. Men denne ene mannen som jeg hadde lunsjet med, har siden vært forsiktig og mild. Hva annet kan man, når Herren griper inn. Himmelen talte til jorden!

Jeg konstaterer at min stillingtagen i 2003-2004 imot et forpliktende samarbeid mellom den planlagte pinsehøyskolen og Menighetsfakultetet bidro til at samarbeidet ble kansellert. Isteden innledet Pinsebevegelsen et forpliktende samarbeid med Baptistsamfunnet som den 1. oktober 2008 har ført til den nyopprettede Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT).