Noe av det vakreste og sterkeste i den verdensvide apostoliske og profetiske tjeneste er at tjenestegavene samarbeider, anerkjenner, og kompletterer hverandre.

I tradisjonell kristen virksomhet er det tette skott mellom ulike menigheter og stillinger: Høykirkelige og lavkirkelige har liten innbydes kontakt og verdsettelse. Prester, pastorer, emissærer og evangelister lever i adskilte verdener uten å samarbeide og anerkjenne hverandre. Pastorveldet i frikirkeligheten gir lite rom for livskraftige apostoliske og profetiske tjenester.

Inn i varmen

Peter Wagner ønsket meg velkommen inn i ICA i januar 2000

For meg var det en gigantisk opplevelse da jeg i januar 2000 ble tatt inn i varmen av Dr. Peter Wagner som medlem av International Coalition of Apostles (ICA).

I Norge hadde jeg nemlig blitt behandlet i årevis som «utenfor» fordi jeg var blitt kontroversiell og medvirket i samfunnsdebatten på høyeste nivå om brennbare spørsmål. Jeg lengtet etter tjenestefellesskap, men ble sjelden invitert til å forkynne i andre menigheter og konferanser. Det var forbeholdt klikken av forkynnere som passet på sine egne posisjoner. De takket meg i énrom for min uegennyttige tjeneste for Norge, men ville ikke innlemme meg i det praktiske fellesskapet.

Wagner åpnet opp en låvedør av anerkjennelse og muligheter for meg som førte meg til forkynneroppgaver i USA, Canada, Colombia, Peru, Kasakstan, Uganda, Rwanda, Sør-Afrika, Thailand, Singapore, Sør-Korea, Japan, hele Europa - og endog i  alle landsdeler i Norge.

Tunnelsyn

Mye av mitt liv falt i grus da jeg ble forlatt av min første ektefelle i januar 2008, og da oppdaget jeg hvem som var mine virkelige venner. Det var færre enn jeg hadde trodd.

I Norge var det egentlig bare én som søkte å innlemme meg offentlig i sitt liv og sin tjeneste, nemlig Dr. Emanuel Minos. Han var naturligvis blitt 83-84 år gammel, og satt ikke lenger i sentrale verv og oppgaver, så hans praktiske muligheter var begrenset. Men han sørget for at det var umulig å støte meg ut, og hans kjærlighet og respekt holdt liv i meg. Åse & Emanuel var hedersgjester da Aina & jeg giftet oss den 18. desember 2010, og Emanuel talte med stort engasjement.

Men forkynnere i Norge har ofte «tunnelsyn» - endog de som definerer seg som en del av «den apostoliske og profetiske tid». I praksis er de mest opptatt av å hegne om sin egen komfortsone.

«Tunnelsyn» oppstår når man ikke kan se noe annet enn det som til enhver tid er i sentrum av ens egen virksomhet. Per definisjon er apostler og profeter slett ikke bare opptatt av sin egen virksomhet.

En ny tid i Norge

Aina & jeg har handlet aktivt på åpenbaringer om at «den apostoliske og profetiske tid» har begynt i Norge. Vi inviterer tjenstegaver inn i våre sfærer. Vi deler av våre erfaringer og relasjoner. Vi inviterer til å forkynne hos oss. Vi inviterer til lunsjer og samlinger. I praksis lever vi utfra anerkjennelsen av den nye tid som Herren har innstiftet.

At Jan Hanvold valgte å invitere meg til å ha ukentlige TV-programmer på TV Visjon Norge, er et eksempel på hvilken velsignelse som samarbeid og gjensidig annerkjennelse fører til. TV Visjon har gjennom meg fått tilgang til relasjoner og prosesser på absolutt øverste hylle i Norge. De som advarte Hanvold mot meg, er nok blitt ettertrykkelig motbevist.

Sånt skjer når sanne apostler og profeter kutter ut sitt tunnelsyn og isteden anerkjenner hverandre.