Sosial Rettferdighet

Forståelsen og den praktiske oppfølging i den moderne tids pinsevekkelse av kallet til sosial rettferdighet har aldri nådd sitt fulle potensiale, og det vil heller ikke skje - uten at vi gjør noe med det! 

Det er nettopp derfor vi gjør noe!

Norske Wikipedia definerer pinsebevegelsen slik: «En felles betegnelse på en gruppe av flere selvstendige kristne samfunn og menigheter, som følger en «bibeltro» (i betydningen bokstavtro) kristen lære. Disse utgjør ikke én organisert enhet.» European Apostolic Leaders, som jeg leder utfra vårt hovedkontor i Oslo, hører inn under den religionsosiologiske definisjon av «pinsebevegelse». Blant våre medlemmer har vi lederne for flere nasjonale pinsebevegelser i europeiske land.

Riktig retning

Pinsevekkelsen går definitivt i den riktige retning. Kanskje ikke fullt så mye i det vi kaller «den apostoliske bevegelse» der tendensen - dessverre - synes å være mest å skaffe velstand for de velstående - «for meg». 

Men som Robert C. Crosby, professor i praktisk teologi ved Southeastern University, skriver i en 2011 Christianity Today artikkel:

«En ny pinsebevegelse holder på å tre frem, en mer meditativ bevegelse, en bevegelse som er mer opptatt av  sosial rettferdighet, mer opptatt av det som er utenfor menigheten enn det som pågår innenfor."

Eller som min venn, Amsterdam-sosiolog Samuel Lee, president ved Foundation University, skriver i sin bok «A New Kind of Pentecostalism» (første utgave 2011): 

«Pinsebevegelsen er i ferd med å bli noe helt nytt. Gud kaller sin menighet til å bevege seg fremover til modenhet, til å demonstrere institusjonell fleksibilitet, til å åpenbare kraften i guddommelig kjærlighet til menneskeheten, til å leve ut toleransens og omsorgens credo overfor verden.»

Vi elsker å gjøre meningsfylte godhets-gjerninger for å hjelpe fattige og nødlidende, og vi taler gladelig for de undertrykte og forfulgte. Imidlertid trenger vi å ekspandere våre territorier og implementeringer til den virkelige verden som utfordrer og bringer forandring. Ellers blir våre handlinger bare symbolske.

Europa flommer i dag over av migranter uten identifikasjon. Det er både konvertitter til Kristus og andre typer av migranter, som krever vår fulle oppmerkomhet. Dårlige systemer i det offentlige delegitimerer familierelasjoner. Fattigdom forsterker de rasemessige og kulturelle skillelinjer i Frankrike, Tyskland og andre nasjoner. Barn og kvinner blir «trafikkert» og grovt mishandlet både av onde systemer og mennesker.

Sosial rettferdighet

Det er avgjørende at vi gjennomtenker og setter ord på vår overbevisning om sosial rettferdighet. Men ikke la det være noen uklarhet om at det viktigste er at hvert individ blir frelst ved troen på Jesus, vår Frelser og Herre. Han er den eneste vei til Gud vår far.

I all vår modernitet av kule tjeneste-uttrykk i det 21. århundre må det ikke herske forvirring om at menigheten og familien er Guds fremste redskaper på jorden for å åpenbare sin natur og oppfylle sine planer for menneskeheten. Imidlertid oppfyller Gud sitt skapelsesmandat (1. Mosebok 1:26-28) også gjennom business, arbeidsplassen, utdannelse, politiske institusjoner og samfunnsmessige initiativ.

Temaer for sosial undervisning

Vi er kalt til å bygge et rettferdig samfunn og leve hellige liv midt i utfordringene fra det moderne samfunn.

Jeg har hentet mye inspirasjon fra dokumenter fra de katolske biskopers konferanser i Europa og USA. Selv om våre veier skiltes på grunn av de viktige anliggender fra den protestantaiske reformasjonen, har jeg funnet mye felles gods med Vatikanet i sosiale spørsmål.

Livet og menneskeverdet

La oss proklamere at menneskelivet er ukrenkelig og at menneskeverdet er fundamentet for en moralsk visjon for det moderne samfunn. I vårt samfunn er menneskelivet under direkte angrep fra abort og evtanasi. Menneskelivets verdi blir truet av kloning, stamcelleforskning på foster, og bruken av dødsstraff.

Bevisste forsøk på å ramme sivilbefolkningen i krig, eller ved terrorangrep, er alltid feil. Vi trenger å arbeide for å unngå krig. Nasjoner må beskytte retten til liv ved å finne stadig mer effektive måter å forhindre konflikter på, og å løse dem ved fredelige midler.

Vi tror at hvert menneske er dyrebart, at mennesker er viktigere enn ting, og at målestokken for enhver institusjon er hvorvidt den truer eller styrker menneskets liv og verdighet.

Kall til familie, fellesskap og deltagelse

Mennesket er ikke bare ukrenkelig men også sosialt. Hvordan vi organiserer vårt samfunn på - i økomomi og politikk, i lovgivning og samfunnsstyring - berører direkte menneskeverdet og individers kapasitet til å vokse i fellesskap. Ekteskapet og familien er de sentrale sosiale institusjoner som må understøttes og styrkes, ikke undergraves. Vi tror at folk har rett og plikt til å delta i samfunnet, og å søke sammen etter velvære for alle, spesielt de fattige og sårbare. 

Rettigheter og ansvar

Menneskeverdet kan beskyttes og et sunt samfunn kan oppnås bare hvis vi beskytter menneskerettighetene og tar ansvar for vår verden. Derfor har hvert menneske en fundamental livsrett og rett til hva som kreves for et verdig liv. I samsvar med disse rettigheter har vi også ansvar for hverandre, for våre familier, og for storsamfunnet.

De fattige og sårbare

En grunnleggende moralsk prøve gjelder hvordan det går med de mest sårbare iblant oss. I et samfunn som skjemmes av en stadig dypere kløft mellom fattige og rike minnes vi historien om dommen i Matteus 25:31-46, som viser at vi trenger å prioritere behovene til de fattige og sårbare.

Arbeidets dignitet og arbeidernes rettigheter

Økonomien må tjene folket, ikke det motsatte. Arbeidet gjelder mer enn å tjene til livets opphold: Det gjelder vår stadige delaktighet i Guds skaperverk. Hvis vi skal beskytte arbeidets dignitet, da må arbeidernes grunnleggende rettigheter bli respektert - retten til produktivt arbeid, til skikkelig og rettferdig lønn, til å organisere og tilslutte seg fagforeninger, til privat eiendom, og til økonomisk initiativ.

Solidaritet

Vi er én menneskehet uansett våre nasjonale, rasemessige, etniske, økonomiske eller ideologiske forskjeller. Vi er våre brødres og søstres voktere, uansett hvor de befinner seg. Å elske vår neste har globale dimensjoner i en verden som blir stadig mindre. I hjertet av solidaritet er vår søken etter rettferdighet og fred. Pave Paul VI sa i «Om feiringen av fredens dag» (Roma, 1. januar 1972) at hvis du vil ha fred, da må du arbeide for rettferdighet. Evangeliet kaller oss til å være fredsstiftere. Vår kjærlighet til alle søstre og brødre krever at vi fremmer fred i en verden omgitt av vold og konflikt.

Omsorg for Guds skaperverk

Vi viser vår respekt for Skaperen ved vårt forvalterskap av skaperverket. Omsorg for jorden er ikke bare et slagord for Jordens Dag, men en betingelse for vår tro. Vi er kalt til å verne mennesker og planeten, og å leve ut vår tro i forhold til hele Guds skaperverk. Denne miljø-utfordringen har fundamentale moralske og etiske dimensjoner som ikke kan bli ignorert.