Vi står sammen med Pinsebevegelsen over hele Europa og globalt
Her preker jeg i Brasil
Oslokirken er en pinsemenighet i både teologisk, erfaringsmessig, historisk og praktisk forstand. Slik har det vært i alle våre faser. både mens vi var en uregistrert menighet i 2005-2009, og fra vi ble registrert etter «Lov om trudomssamfunn og ymist anna» den 8. august 2013.
Da vi sendte et brev til Pinsebevegelsens lederråd i Norge den 17. september 2009, hadde jeg for en gangs skyld ikke rådført meg med Dr. Emanuel Minos (1925-2014). Jeg var blitt dypt fortvilet over en rekke negative tilbakemeldinger fra det nye lederrådet i bevegelsen om at de ville ha bukta og begge endene overfor alle pinsemenigheter. Jeg hadde dagen før mottatt en melding fra en pastorkollega som hadde sete i de høyeste rådene i Pinsebevegelsen, om at lederrådet i fullt alvor drøftet hvordan de kunne kaste meg ut pga. separasjonen fra min daværende ektefelle. En separasjon jeg var helt imot.
Derfor sendte jeg på vegne av Oslokirkens eldsteråd brevet om den såkalte «utmeldelsen».
Men den 18. september ringte Emanuel Minos. Han var i harnisk. «Hvorfor ringte du ikke meg først, Jan-Aage? Du vet at de har ingen ting de kan ta deg på. Det er mange pinsepredikanter som er til og med skilt og gjengiftet - og de er i full tjeneste i bevegelsen.»
Men jeg orket ikke mer av sviket og maktutøvelsen.
Idag samarbeider Aina & jeg med historiske kirker over hele Europa og globalt, alt fra katolikker til ortodokse til anglikanere til baptister....
Og vi er like glad som før for å være en del av Pinsebevegelsen.
Den organiserte Pinsebevegelsen i Norge er dessverre blodfattigere enn noen sinne. De ledere som manipulerte meg ut i 2009, har vist sin inkompetanse. De har kun lyktes med å ensrette.
Mens Oslokirken lever i beste velgående som en livskraftig pinsemenighet. Vi samarbeider tett med de øverste pinseledere over hele Europa og globalt, og i Norge opplever vi nå en ny åpenhet. Det er slutt på isolasjonen. Vi står sammen! Jeg er for organisering, men ikke ensretting og kontroll.
Skjermbilde fra avisen Dagen i september 2009
Brevet mitt lød slik:
«Det er med vemod Oslokirken nå finner tiden inne til å tre ut av den organiserte pinsebevegelsen i Norge. Vi takker Gud for den frimodige, åndskraftige, lærebevisste pinsevekkelse som vi har fått være en del av.
Oslokirken er betenkt over den organisatoriske utviklingen av «Pinsebevegelsen i Norge», og at organiseringen synes å innvarsle en ensretting som ikke er i pakt med den bredde og vitalitet som alltid har kjennetegnet norsk pinsebevegelse. Vi ser også en fare i at penger styrer utviklingen av den organiserte bevegelse.
Men vi fortsetter vår virksomhet som en del av den brede Pinsebevegelsen og dens menigheter og forkynnere. Å tre ut av den organiserte pinsebevegelse i Norge har ingen praktisk virkning på vårt budskap og tjeneste i Norge og internasjonalt.»
