Som pastor for Oslokirken siden den spede begynnelse den 27. september 2001 (nyregistrert den 8. august 2013 etter en pause under min livskrise), har jeg stått opp for medmennesker. Jeg har stilt opp under folks dypeste nød. Dette er noe Herren har lagt på meg. og som samsvarer med Jesu beskrivelse av sin tjeneste:

«Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren» (Lukas 4:18-19).

Er dette noe spesielt for meg? Egentlig ikke. Alle som følger Jesus har mottatt denne utrustning i en eller annen grad.

Men som en embedsgave/tjenestegave (i.h.t. Efeserbrevet 4:11-16), erkjenner jeg at jeg har mottatt dette som en særskilt guddommelig utrustning. Det ligger i ordet «salvelse».

Skjelne

I den virkelige verden har jeg måttet lære meg å skjelne mellom forskjellige dimensjoner av vår tjeneste. 

I Oslokirken har vi lært oss å skjelne mellom mine oppgaver som pastor/hyrde gjennom vår menighet, som politisk aktør gjennom Kristen Koalisjon Norge (KKN), som «biskop»/nettverksleder/talsmann i mange nasjoner gjennom European Apostolic Leaders (EAL), som TV-programleder gjennom «Hovedstaden med Pastor Torp» og lignende konsepter, og andre oppgaver blir jevnlig lagt til.

Pastoren og taushetsplikten

I de siste 20 årene har jeg vært sjelesørger for stadig flere mennesker i de mest krevende livssituasjoner.

Oslokirken er nøye på at min rolle som sjelesørger er strengt konfidensiell. Mine nærmeste vil ikke engang kunne vite hvem som har «skriftet» hos meg. Vi er minst like strenge i denne henseende som den katolske kirke som praktiserer at taushetsplikten ved skriftemålet er absolutt. Slik er det også hos oss, både ved «skriftemål» og «sjelesorg».  

Straffelovens § 209-211 uttrykker klart og tydelig at taushetsplikten skal overholdes, og at brudd kan bli straffet.

§ 211 sier uttrykkelig at 

«Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes prester i Den norske kirke, prester eller forstandere i registrerte trossamfunn, advokater, forsvarere i straffesaker, meklingsmenn i ekteskapssaker, og disses hjelpere, som uberettiget røper eller unnlater å hindre at andre får adgang eller kjennskap til hemmeligheter som er betrodd dem eller deres foresatte i anledning av stillingen eller oppdraget».

Sjelesorg er viktigere enn noen sinne

Jeg har hatt sjelesorg med utallige mennesker som har vært hjelpeløse i sitt indre menneske og i livets utfordringer i familie, relasjoner og arbeid.

Men jeg har hatt trolig enda flere i sjelesorg som har vært hjelpeløse når de stilles overfor urett i samfunnet. Det gjelder overfor utlendingsmyndigheten, NAV, tvangspsykiatrien, helsevesenet, skattevesenet, barnevernet m.m.

I 2020 og 2021 har jeg erfart at nøden er stor i alle landsdeler.

Hjelpeløse overfor makta

Ingen bør være overrasket over at mange trenger hjelp når de herjes med av totalitære makter i det norske samfunnet.

Allerede i 2006 skrev den skarpeste jurist i Norge etter annen verdenskrig, Professor dr. juris Carl August Fleischer, boken «Korrupskonskultur, kameraderi og tillitssvikt i Norge». Boken ble forsøkt tiet ihjel av norske samfunnsledere.

I 2020 leverte den dyktige sorenskriver Yngve Svendsen i Oslo Tingrett rapporten til Stortinget som leder av Domstolkommisjonen (NOU 2020:11 «Den tredje statsmakt - Domstolene i endring») som analyserer domstolenes rolle. (Last ned rapporten nederst på denne side.)

Her fastslår Domstolkommisjonen at forvaltningen i Norge er nærmest uten reell kontroll, dvs at borgerne har minimal beskyttelse overfor de allmektige etatene. Barnevernet kontrollerer seg selv, helsevesenet kontrollerer seg selv, skattevesenet kontrollerer seg selv, NAV kontrollerer seg selv osv. (Jeg må legge til: Endog media kontrollerer seg selv!) 

Kommisjonen fastslår på side 67:

«Nesten uansett hvilket perspektiv som anlegges, synes Norge å skille seg ut når det gjelder grad av domstolkontroll av forvaltningen».

Kommisjonen dokumenterer at i Europa er det kun Malta som har en svakere domstolkontroll av forvaltningen enn Norge.

Ikke rart av mange nordmenn trenger sjelesorg!

Bedring

Du verden så mange offere for barnevernets overgrep jeg har hatt siden 2015!

Det gjelder foreldrene, barna, familiene - og endog ansatte i barnevernet!

Men her begynte revolusjonen i 2019 da Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i Strasbourg dømte Norge i Lobben-saken, og dom etter dom avsies mot Norge. Høyesterett og Stortinget har slukøret måttet erkjenne realitetene, men det vil ta mange år å forvandle denne skakkjørte virksomheten.

Trygg

Du er trygg når du ber om sjelesorg og skriftemål. 

Vi har Jesu oppdrag:

«Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren» (Lukas 4:18-19).