Igår skrev jeg en artikkel om Kairos-tiden i Oslo der jeg bl.a. uttalte:

«Men når vi sier at dette er KAIROS-tiden for Oslo, bygger vi ikke på luftige menneskeprofetier som er løsrevet fra Guds evige ord, Bibelen. Mye profeti er gjetninger som bygger på formidlerens følelser. Dette er IKKE nytestamentlig profeti!»

Det bedrøver meg å være vitne til en del særdeles forvirrede profetiske miljøer i Norge. Jeg ser de utfolder seg, gang på gang.

Gifte seg med?

Allerede for 12 år siden ble jeg oppringt av en norsk profetisk person som liret av seg masse «profetiske» selvfølgeligheter som enhver kunne google seg til, men midt inni dette, foreslo han «profetisk fra Herren» navnet på en kvinne som jeg burde gifte meg med.

Men sannheten er at i 2009 var jeg slett ikke på leting etter en kone!

Slike «ord fra Herren» går langt utenfor en kristens mandat.

Takk og lov at jeg fulgte mitt hjertes overbevisning da jeg i 2010 fridde til Aina, og hun søkte Gud og tenkte grundig igjennom min henvendelse før hun svarte ja. Takk og lov for en forstandig kvinne som Aina!

Korona ditt og korona datt

I 2021 har norske profetmiljøer boltret seg i «ord fra Herren» om korona ditt og korona datt. Folk har endog dødd fordi de fulgte slike forvirrede menneskers ord. En konferanse på Vestlandet etterlot seg endog fire koronadøde.

Vi bør bli mer årvåkne overfor slike virksomheter. Ikke følg slike mennesker. «Den profetiske salvelsen» som du føler når disse mennesker taler sine «ord», er trolig ikke noe annet enn kjødets hovmod, ambisjoner, forvirring eller psykisk ubalanse.

Takk og lov!

Samtidig takker Aina & jeg Gud for at det finnes ekte profeter. Slike profeter holder seg konsekvent til Bibelen, står fjellstøtt under livets utfordringer, respekterer sine tilhørere, og holder en stabil, sunn kurs. Vi kjenner personlig en del slike profeter, ikke minst internasjonalt. 

Prøve ånder

La oss prøve åndene, og skjelne mellom forvirrede og sunne profetiske miljøer. 

Å prøve ånder – som ikke minst skjer ved å vurdere på Guds ords grunn det som blir sagt under personlig betjening, i forsamlingen, og det som flyter av tankegods ute i samfunnet, er alle kristnes oppgave.

Paulus skrev:

«La to eller tre tale profetisk, og la de andre prøve det de sier» (1Kor 14:29).

Dere kan alle tale profetisk, sier Paulus (1Kor 14:31), for det er å tale til oppbyggelse, formaning og trøst (1Kor 14:3).

Da kan vi alle også etterprøve det som blir sagt, om det stemmer overens med den sunne lære i Bibelen. Når så denne gaven er virksom, vil det vise seg at enkelte har denne gave mer enn andre.

I 1Tessalonikerbrev heter det også:

«Slukk ikke Ånden, forakt ikke profetord, men prøv alt og hold fast på det gode» (1Tess 5:19-21).

Dette er en oppmuntring og rettledning som gjelder hele menigheten. Det er samtidig en del av hva vi kaller det allmenne prestedømme. Det innebærer at ikke bare pastorer og embedsgaver skal tjenestegjøre. Alle kristne er tjenere for Herren i forsamlingen.

Mange falske profeter

Kjærlighetens apostel Johannes formidler en særdeles viktig formaning:

«Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden. På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud. Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er ånden til Antikrist, som dere har hørt skal komme. Og den ånden er allerede nå i verden. Men dere, mine barn, er av Gud og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden. De er av verden, derfor taler de som verden, og verden lytter til dem. Men vi er av Gud, og den som kjenner Gud, hører på oss. Den som ikke er av Gud, hører ikke på oss. Slik kan vi skjelne mellom sannhetens ånd og villfarelsens ånd» (1Joh 4:1-6).

Noen ganger er falskheten nokså lett å avsløre.

Apostlene opplevde et møte med en svikefull mann, Simon, som utga seg for å være Guds utsending:

«Men da Simon så at Ånden ble gitt ved at apostlene la hendene på dem, tilbød han dem penger og sa: «Gi meg også en slik makt, så den jeg legger hendene på, kan få Den hellige ånd!» Men Peter sa til ham: «Måtte pengene dine gå til grunne sammen med deg, du som tror at du kan kjøpe Guds gave for penger! Du har ingen arvelodd eller del i dette, for ditt hjerte er ikke oppriktig mot Gud. Omvend deg fra denne ondskapen din, og be til Herren, så kanskje han vil tilgi deg det du tenker i hjertet. For jeg ser at du er full av bitter galle og lenket til ondskap» (Apg 8:18-23).

Trollmannen Elymas ble også avslørt av de første lederne.

Det heter om ham:

«Men Elymas – trollmannen, som navnet hans betyr – motarbeidet dem og forsøkte å få guvernøren bort fra troen. Da ble Saulus, som også het Paulus, fylt av Den hellige ånd. Han så trollmannen rett inn i øynene og sa: «Du djevelens sønn, full av all slags svik og ondskap, en fiende av alt som er rett, skal du aldri holde opp med å gjøre Herrens rette veier krokete? Se, nå legger Herren sin hånd på deg: Du skal være blind en tid og ikke se solen.» Straks falt det skodde og mørke over ham, og han famlet omkring og lette etter noen som kunne leie ham. Da guvernøren så det som skjedde, ble han helt overveldet av Herrens lære og kom til tro» (Apg 13:8-12).

Vi kan også lese om en kvinne i Filippi med en spådomsånd:

«En gang vi var på vei til bønnestedet, møtte vi en slavekvinne som hadde en spådomsånd i seg. De som eide henne, tjente gode penger på spådomskunstene hennes. Hun fulgte etter Paulus og oss mens hun ropte og skrek: «Disse folkene er tjenere for Gud, Den høyeste, og de forkynner dere veien til frelse.» Dette gjentok seg flere dager. Da ble Paulus sint, snudde seg og sa til ånden: «Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn: Far ut av henne!» Og den forlot henne på timen» (Apg 16:16-18)

Det som denne kvinnen sa, var faktisk sant. Men hun var drevet av en ond ånd, så hun spredte ondskap omkring seg.

Ikke alltid blir avsløringen av falskheten så dramatisk som dette. Men vi må be om at både menighetene våre, og spesielle nådegaver i menighetene, kan skjelne mellom det som kommer fra Gud, og det som kommer fra menneskets ånd eller onde ånder.

Tale som Guds ord

En levende menighet kan ikke godta falsk lære og praksis i spørsmål som angår lære og liv, som strider mot Bibelen:

«Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord» (1Peter 4:11).