Forsoning i Oslo

Oslo er i en dyp krise.

Selvsagt finnes det praktiske forhold som må utbedres og reformeres.

Men her sikter jeg til den dype mistenksomhet, aggresjon og voldelighet som utbrer seg i hovedstaden.

Siden nyttår har antallet drap og voldshendelser økt dramatisk. Her er det neppe først og fremst tilfeldig vold, men forhold mellom etniske og religiøse grupper og gjenger. Oftest gjelder det unge mennesker.

Er penger løsninger? Neppe.

Her er det åndelige problemer som må møtes med hjerter.

I Midtøsten og Nord-Afrika har Abrahamavtalene mellom Israel og statene Emiratene, Bahrain, Sudan og Marokko brakt et tøvær som har styrket de eksisterende fredsavtalene mellom jødestaten og Egypt og Jordan. I disse landene er det historiske og reelle forskjeller mellom verdensreligionene jødedom, kristendom og islam. Men anerkjennelsen av deres felles stamfar Abraham har brakt respekt og forsoning mellom nasjonene.

Abrahamavtalene bør ikke begrenses til Midtøsten og Nord-Afrika.

En slik avtaleprosess trengs også i Oslo der jøder, kristne og muslimer begynner å bygge bro, vise hverandre respekt, og strekke ut samarbeidshender.

Selv er jeg i kontakt med toneangivende ledere fra alle tre religioner i Oslo. Vi tenker ikke å slåes sammen til en religiøs lapskaus, men vi snakker om å bygge bro, vise hverandre respekt, og strekke ut samarbeiddshender.

En slik Abramhamavtale i Oslo vil sette sitt preg på ungdommer og gjenger.

Neppe er offentlige penger og styrer løsningen. Her gjelder det at vi som er bakkemannskapet selv setter prosessene igang.

Abrahamavtalene kan være underveis til å bringe forsoning i Oslo.