Er «barnevernet» med rette et internasjonalt skjellsord?

(Publisert i avisen Dagen)

Denne uken besluttet dommeren i en omstridt norsk barnevernsak at en baby skal tilbake til sin mamma og pappa, samt at de to mellomste barna skal få to ukentlige samvær med begge sine foreldre.

Dette gjelder den såkalte «Naustdal-saken» der det norsk-rumenske foreldreparet den 16. november 2015 av barnevernet ble fratatt sine fem barn etter et hastevedtak.

Grunnlaget for hastevedtaket om å ta barna vekk fra mamma og pappa var at barnevernets offentlig betalte eksperter mener at det var fare for barnas trygghet. Nå har altså dommeren kommet til motsatt konklusjon, noe som avdekker en hårreisende mangel av grundighet i Naustdal-barnevernets arbeid.

Denne familien som er spredt på mange land - Romania, Norge, USA og Australia - har fått følge av internasjonale ledere av mektige pinsebevegelser, samt ortodokse, katolske og evangelikale kristenledere - i en verdensomspennende protestbølge mot det norske barnevernet.

Lørdag 16. april holdes en rekke demonstrasjoner som trolig vil omfatte mer enn 20 nasjoner på fire kontinenter.

Fra før var det en voksende internasjonal opinion mot vårt barnevern. Faktisk så sterk at endog Tsjekkias President Milos Zeman i 2015 sammenlignet det norske barnevernet med nazi-Tysklands rasehygieniske «Lebensborn-program».

Medlemmer av EU-parlamentet, Europarådet og nasjonale parlamenter uttaler seg i tiltagende grad mot vårt barnevern. I land som Romania, Tsjekkia, Polen, Litauen, Russland og USA er ordet «barnevern» blitt et skjellsord som ikke engang trenger oversettelse.

Hva er så feil med norsk barnevern?

Som pastor i norske pinsemenigheter gjennom 33 år har jeg hatt mye god erfaring med barnevernet og fosterhjem. Det skjer mye bra for å gi barn et bedre liv.

Men samtidig skjer det åpenbare overgrep. Ved flere anledninger gjennom 20 år har jeg vitnet i slike rettssaker. Jeg har sett grov urett mot barn som ikke vil annet enn å komme hjem til mamma og pappa.

Jeg har sett krav om skilsmisse som betingelse for at barna kunne komme hjem. Hjerteskjærende scener som rammer vilkårlig både familier med norsk og utenlandsk etnisitet, kristen og andre livsanskuelser.

Fellesnevneren synes å være at et lokalt barnevern krever en A-4 norskhet som ikke gir rom for variasjoner i matvaner, sosialt liv, barneoppdragelse, og tro.

At et indisk foreldrepar i 2012 hadde babyen liggende mellom seg om natten, og serverte babyen litt yoghurt, var ikke i seg selv nok, men hørte utrolig nok med i en rekke ankepunkter mot foreldrene.

At en stats-betalt psykolog konkluderer med at mamma mangler empati og sosial tilknytningsevne kan også være nok.

I Naustdal-saken startet det med en bekymringsmelding fra skolerektoren som mente at foreldrene kunne trenge veiledning - men rektoren ble rystet da dette førte til et hastevedtak med øyeblikkelig flytting av fem barn i alderspennet mellom to måneder og ni år.

Hastevedtakene gjennomføres av barnevernet i urovekkende grad.

Til Dagbladet sa ekspert i barnevernsrett, advokat Knut Lindboe, den 5.mars 2012: - Det er for mange hasteavgjørelser. De skal være et unntak, men har blitt for vanlige. Det får trolig også konsekvenser for avgjørelsene i fylkesnemnda og retten. sa Lindboe, som har skrevet flere fagbøker om temaet.

Nærmere 200 psykologer og jurister sendte for et år siden en bekymringsmelding til statsråd Solveig Horne vedrørende åpenbare svakheter i barnevernet. Horne synes å ta dette på alvor, men arbeidet er krevende.

Det trengs fortgang. Den 16.april er jeg en av appellholderne under et nytt folkemøte mot norsk barnevern og for Naustdal-familien, på Eidsvolls Plass i Oslo.

Jeg representerer ikke bare meg selv og vår lokale menighet i Oslo, men en rekke ledere av europeiske pinsebevegelser som er aktivt med i «European Apostolic Leaders» som jeg leder fra vårt hovedkontor i Oslo.

Norske biskoper og pinseledere er i beste fall tause. Men fagpersoner og folkeopinionen tier ikke stille.

Slik situasjonen er nå, må jeg dessverre støtte at en voksende internasjonal opinion bruker ordet «barnevernet» som et skjellsord. Det kan vi nordmenn gjøre noe med.