Norsk ektepar dømt for demonutdrivelse

PEKER PÅ TROSFRIHETEN: Jan-Aage Torp understreker at Den Europeiske Menneskesrettighetsdomstolen i Strasbourg ikke har vist noen vilje til å dømme noen for frivillig eksorsisme. Foto: Oslokirken

Et ektepar ble denne uken dømt til syv måneders fengsel for demonutdrivelse, og Oslo-pastor Jan-Aage Torp reagerer på dommen. – Jeg kan ikke forstå annet enn at dette går under regulær sjelesorg i Norge, sier Torp.

Rettssaken har gått over fem dager i Buskerud tingrett, og aktor la ned påstand om ett og et halvt års fengsel. Ekteparet ble dømt til syv måneders fengsel, med fratrekk på 33 dager etter at ekteparet satt i varetekt. De dømmes også til å betale erstatning på kroner 100.000,- til den fornærmede kvinnen, ifølge Dagen.

Når det gjelder dommen, påpeker Oslo-pastor Torp som tidligere på 2000-tallet har vært i medienes søkelys med intervjuer om demonutdrivelse, (mer om det senere), at det kan være noe å hente i en ankesak.

– For det første har jeg skjønt at dommen var betydelig lavere enn påstanden fra aktor, det er jo bra, og viser at tydeligvis har legdommere og fagdommere landet på å sette ned straffen.

Trosfrihet

Torp peker på at trosfriheten er rotfestet i Den Europeiske Menneskerettskonvensjonen paragraf 9, og kommer saken opp dit, er han overbevist om at den kommer til å bli avvist der.

– Religionsfriheten står knallsterkt i europeisk rettstenkning. Eksorsisme er ikke en sak som EMD har tatt noe oppgjør det, det kan man si ganske entydig. Jeg håper inderlig dette ekteparet ikke gir seg, men at de går frimodig på i en ankesak, sier Jan-Aage Torp til Norge IDAG.

Eksorsisme

Demonutdrivelser er ikke fremmed for Oslo-pastor Jan-Aage Torp. Både er han blitt anklaget for det, og han har også erfaring med å ha vært vitne til flere demonutdrivelser, og har også selv hjulpet personer som har bedt om forbønn.

– Den verdenvide kirke praktiserer eksorsisme, og det skjer i Norge. Tar man Nytestamentet, er evangeliene spekket med demonutdrivelse. Det var ikke noe aktivt forsøk fra Jesus på å drive ut demoner, de manifesterte seg bare han var i nærheten, påpeker Torp.

Han viser til at da Jesus forkynte og befalte og talte, så skjedde det at demoner kom frem, og det var noe av det som gjorde at folk fikk ærefrykt for Jesus, understreker han.

Sarons Dal

Da Oslo-pastoren studerte ved Fuller Theological Seminary i Pasedena California, som er verdens største evangelikale utdanningssenter utfra John Wimbers tjeneste, var demonutdrivelse en fokusert sak. Han var vitne til flere demonutdrivelser.

– Første gang jeg så dette med demonutdrivelse var i Sarons Dal, da jeg var 15 år. Jeg husker den ærefrykt jeg fikk da Aril Edvardsen talte, og det var en kar i salen som var langhåret, som mange var den gangen, og midt i talen begynte denne personen nesten ved siden av meg, å skrike og hoppe opp, og begynte å rulle rundt og fråde. Det var i 1972, det var første gang jeg så det i Norge, forteller Torp.

Han har også opplevd at det kom en person hjem til ham i stua og sa at han trengte hjelp, for han var besatt.

– Det var en person som jobbet i et av de største mediehusene i Norge, som kom hjem til meg og sa at han trengte hjelp, for han var besatt. Han var veldig hyggelig, og det var nesten nifst da det begynte å manifestere seg, sier Torp, som ikke hadde sett for seg at det kom til å bli bråk.

– Vi hadde en vanlig prat, som jeg liker best, og tok en kaffe sammen. Jeg hørte ham snakke om hva som plaget ham. Dette var i 1992. Jeg var trøtt og foreslo å avslutte praten, og så møtes igjen senere. Jeg ville avslutte med fadervår. Plutselig begynner mannen å fråde og bjeffe som en hund. Han ruller av sofaen, havner under sofabordet og skriker. Jeg ber Fadervår, og sier kom ut i Jesu navn, og flere år senere fortalte han meg at han var blitt fullstendig fri, forteller Torp.

Pat Robertsen-besøk

Allerede i 1993 og -94 var kjendis-pastoren i kontakt med miljøer, som drev kirkebrenninger og satanisme.

– Jeg var vertskap i en uke i Norge for den amerikanske forkynneren Pat Robertsen, som i Grieghallen advarte mot kirkebrenninger i Norge, og om det som holdt på å skje her i landet. Han kom inn på den demoniske virkeligheten, sier Torp og legger til at konklusjonen må være overveldende på at dette er noe Bibelen forteller om og ligger til rette for.

Allerede i oldkirken er det veldig klart, gjennom romerriket og frem til 1000-tallet var det masse teologi rundt åndeverdenen. Da kirken ble splittet i østkirken med de gresk-ortodokse og vestkirken med katolikkene, fortsatte de på hver sin kant med eksorsisme med til forveksling like ritualer.

Gjennom sin tjeneste har Torp hatt mye med russisk-ortodokse å gjøre, med blant annet rumenske og bulgarske kristne, og det er ikke noe spørsmål engang om at de praktiserer eksorsmisme.

– Katolikkene har en betoning av det liturgiske, som i nattverden, med sin tro på at nattverdselementene faktisk er Kristi kropp og Jesu blod. Dette er noe vi har underkommunisert i vår frykt for å bli katolikker. Men nattverden brukes som et ledd i demonutdrivelsen, og i luthersk barnedåpsteologi brytes demoners makt over babyer, utfra tanken om at barn kan bli påvirket enten det er gjennom arvesynd eller ting som overføres generasjonelt. Det er en klar bibelsk tanke om demonutdrivelse som vi har fjernet oss fra, der intellektualismen har tatt overhånd fremfor åndelighet.

– Det er ingen pastor i verdenskristenheten i dag som ikke vil tro på demoner, og betjene folk som ønsker å bli satt fri i varierende grad, sier Torp, som understreker at dette fins overalt internasjonalt, mens mange kristenledere i Norge ofte er livredde for alt som kan stille dem i kontroversielt lys.