Korsets Seier møter Jan-Aage Torp - Når det stormer....

Jan-Aage Torp (foto: k-s.no)

Selv mener han at han er for veik, men han er mest kjent for sin uredde opptreden i norske medier. – Gud vil jeg skal være en reformatorisk røst, sier Jan-Aage Torp om seg selv.

Av Ernst Knudsen, Korsets Seier

Han er pastor for en av Oslos minste pinsemenigheter, men samtidig en av de mest profilerte pinsepastorene i landet.
Pastor Jan-Aage Torp har gjort seg bemerket ved å stå frem som en debattant med sterke meninger. Han er mislikt av flere, mens mange andre beundrer ham, og har endog laget en «Jan-Aage fan-klubb», med hovedsete i Bergen.
– Synes du at pinsebevegelsen har «veike» ledere uten meninger?
– Vi har veldig mange fine ledere i pinsebevegelsen, og jeg ønsker ikke å kritisere noen. Jeg tror imidlertid at vi trenger flere tydelige og sterke røster i blant oss som kan tale der andre tier.
– Gud har gitt meg et kall til å være en reformatorisk røst, og mange opplever meg som en talsmann for hva de selv mener. Jeg har ofte blitt misforstått, og noen tåler meg ikke på grunn av at de føler seg provosert over hva jeg mener og sier. Jeg ønsker å fremme en sak, og engasjerer meg under debatten, sier han. 
Men selv mener han veikhet er en av hans svakeste sider:
– Jeg er utfra menneskenaturen ikke så tøff som folk tror. Jeg gremmes over alle gangene jeg har slått av på sannheten for å oppnå ytre enhet som ikke er basert på sannhet, sier han ettertenksomt.
Torp har rukket å bli 48 år gammel, og stormer som har vært omkring ham har formet, og gitt ham styrke til å kunne stå i mange slags uvær. 
I dag er han blant landets mest profilerte frikirkelige pastorer.  

Var «snill

– Da jeg begynte i pastortjenesten, ønsket jeg bare å være en «snill» menighetsbygger, og når jeg ser tilbake på det, hadde jeg få meninger omkring  samfunnsdebatten. Jeg var ikke interessert i å hevde noen av mine synspunkter, forteller Jan-Aage Torp, som i dag blir profilert akkurat på grunn av sine sterke meninger. Landets største radio- og fjernsynskanaler bruker han ofte under debattprogrammer. 
– En dag på begynnelsen av 90-tallet da jeg preket på et møte, var det en NRK-reporter tilstede. Han plukket opp noe av det jeg kommenterte, og noe senere ble jeg kontaktet og spurt om å være med i et debatt-program på tv. Det var Per Øyvind Haraldstveit som skulle lede programmet, og siden det den våren hadde kommet forslag i regjeringen om partnerskapsloven, engasjerte jeg meg i det, sier han. 
Fra den dagen har Jan-Aage-Torp vært svært så opptatt i kampen mot homofili.  
–  Jeg ante vel egentlig ikke hva jeg hadde begitt meg ut på den gang, men Gud ledet meg på en dramatisk måte, forklarer han. 

Privatperson

Når Torp er på tv er det mange av seerne som oppfatter ham som en representant for pinsebevegelsen. Han understreker at han kommer bare som privatperson, og ønsker å ha et skarpt skille mellom menigheten som han betjener, og kampsaker i samfunnet som han engasjerer seg i.  
– Tv-kanalene kontakter meg, og det ligger i medias vesen at man spør etter en som har tanker og sterke meninger omkring det som skal debatteres. Programlederne som spør meg, vet vel knapt nok hva pinsebevegelsen er for noe, sier han. 
– Hvordan takler du og familien din at det stormer mye rundt din person? 
– Nå tar jeg det rolig ved at jeg har lært meg å like mennesker selv om jeg vet de misliker meg. Kona mi, Ann-Christin, har vært en god medarbeider og støtte gjennom alle år, og hun har sammen med våre seks barn taklet det på en god måte. 
– Hvordan traff du henne?
– I 1979 ledet jeg en Europakonferanse for skandinavisk ungdom i Filadelfia Oslo. Under denne konferansen kom jeg i gjentatte samtaler med Ann-Christin, og jeg skjønte at dette var kvinnen for meg! Men det gikk et par måneder før hun skjønte det samme. Ulidelig spennende! innrømmer Jan-Aage med stjerner i blikket.
– Vi elsker å reise sammen, gjerne til andre land. Vi er også hverandres beste samtalepartnere. Vi diskuterer alt mellom himmel og jord, bokstavelig talt. Vi ser også gjerne gode dvd-filmer sammen, særlig av den komiske sorten.

Manchester United

I dag har han og kona seks barn, og Jan-Aage kan avsløre at når han slapper av er det alt annent enn Kirkens Nødhjelp og homofilisaken som opptar ham:
– Jeg elsker å se på American Football på TV, som heldigvis går på Viasat i Norge, og så er jeg lidenskapelig Manchester United-tilhenger. Når været tillater det, er jeg også blitt glad i å spille golf.
– Hvordan har du fostret dine seks barn?
– Det har Ann-Christin og jeg gjort sammen, poengterer Jan-Aage. Vi prøver først og fremst å fostre dem til å bli selvstendige individer med god selvfølelse, og med gudsfrykt og kjærlighet til Jesus. 
– Du er stadig å finne i landets medier, søker du media-oppmerksomhet? 
– Jeg tror ikke det, iallfall ikke for min egen skyld. Det er en stor glede for meg å komme med det gode budskap, og da ønsker jeg ikke å holde det for meg selv. Jeg gleder meg selvfølgelig når jeg kan lese godt om meg selv, sier han. Latteren ligger på lur.  

Homofili

– Du har markert deg sterkt i arbeidet mot homofili, og har tidligere i denne måneden offentliggjort en liste fra det homofile chatteforumet gaysir.no hvor du maner til bønn om avsettelse av navngitte «lesber og homser» som befinner seg i lederposisjoner i samfunnet. Du er ikke redd for å støte mennesker?
– Jeg tror at vi må skjelne mellom de som søker posisjoner for å føre homofili inn i samfunnet, og de andre. Jeg har mange homofile bekjente og gode venner, men det er ikke dem jeg tenker på i denne situasjonen, men samfunnstopper som er med på å forlede andre. Mange av dem er ekstremt homofokuserte, og jager bare etter å fremme homosaken i Norge. Det er disse jeg ønsker å be til Gud om at de skal bli fjernet fra sine stillinger. 
– De homofile- og lesbiskes forening har varslet rettsak imot deg. Hvilke refleksjoner har du med tanke på den?
– Hvis de gjør alvor av det å gå til rettsak, gir det gode muligheter til å presentere mye nytt forskningsmateriell. Dette vil da komme frem i en slik rettsak, og kan snu homodebatten her i Norge. 

Tabber

Jan-Aage Torp har også markert seg i aksjoner som har vært mindre vellykket, og er ikke redd for å snakke om det. 
– Du markerte deg i «Bønn mot OL» i Athen for halvannet år siden. Dummet du deg ikke ut da? 
Jan-Aage Torp lener seg tilbake i stolen, trekker på smilebåndet, og tar spørsmålet med knusende ro.  
– Den saken feilberegnet jeg fullstendig, og skulle ikke gjort det på den måten. Det hørte hjemme på bønnemøter, og ikke i media. Det var ikke klokt å gjøre det slik.  
 – Hvilke åndelige veiledere har betydd mest for deg?
– Min mamma og pappas eksempel og rådgivning har desidert vært det viktigste. Deres tro og overgivelse til Herren har vært en rettesnor i alt jeg har foretatt meg, understreker Jan-Aage om sine foreldre, Anne & Aage Torp, som begge var misjonærer i Sørøst-Asia i mange år.
I senere år har jeg vært sterkt preget av venner i den internasjonale bønnebevegelsen som har lært meg å trenge inn i bønnens og Åndens verden. Dette har ikke minst ført til at vår menighet og familie er blitt sterkt preget av bønn.
 – Hva er dine sterkeste sider?
– Jeg er ærlig og oppriktig. Folk vet hva de får, når de er sammen med meg. Hykleri er det verste jeg vet! Jeg ville aldri dugd i Hollywood! Dessuten er jeg nok en god og lojal venn. Antagelig er det også riktig å si at jeg er idealist. Jeg lever og dør for det jeg tror på. For HAM jeg tror på, er vel det riktigste å si, understreker Jan-Aage med tydelig engasjement.
 – Noen mener at du er en «solo-spiller»
– Jeg vil ikke være solo-spiller, men er en sosial person som elsker å arbeide sammen med andre mennesker. Det gjelder også i pinsebevegelsen og i samfunnsdebatten. Det bildet som mange tegner av meg er ikke riktig, jeg jobber godt på lag med andre mennesker. 
Sier Jan-Aage Torp, som gleder seg til å møte sine kollegaer i Predikantkonferansen.