Det er få ting mennesker lengter så mye etter som å oppleve Guds nærvær. I den kolossale menighetsvekst som har funnet sted i "The Church On the Way" i Los Angeles gjennom de siste 30 årene (fra 25 medlemmer i 1969 til nesten 20.000 i dag), er det én faktor som mer enn noe annet oppleves som årsaken til veksten: Guds nærvær.
Som teologisk student i Los Angeles i begynnelsen av 1980-årene opplevde jeg som en "sulten" ung norsk pinsevenn møtet med pastor Jack Hayford og The Church On the Way som selve høydepunktet. Min glede er stor over at jeg fortsatt får anledning til å holde god kontakt med "pastor Jack".
Dette intervjuet lagde jeg med ham da jeg i forrige uke var blant 22 spesielt inviterte pastorer fra Nord-Amerika og Europa som han hadde en intensiv mentoruke med i sitt hjem og menighet i Los Angeles. Han kalte dette mentoruken: "The School of Pastoral Nurture" (=Skolen for pastoral fostring).
- Hvordan oppdaget du tilbedelsens betydning, pastor Jack?
- Som alle pinsevenner hadde jeg gjennom mange års deltakelse i ulike pinsemenigheter, først som engasjert menighetsmedlem og dernest som en like engasjert pastor, opplevd mye av Guds godhet og nærvær i og utenom møter. Men likevel var det noen opplevelser på slutten av 1960-tallet som fikk en avgjørende betydning for meg. Faktisk så stor betydning at jeg kan snakke om et "før" og et "etter". Den Hellige Ånd åpenbarte i et syn og ved sterk indre overbevisning Guds lengsel etter en dyp, personlig relasjon med meg. Jeg fikk se at han ønsket et forhold til meg i renhet og hengivenhet, der jeg utelukkende var opptatt av Herren selv.
- I starten av min pastor-tid i The Church On the Way kom det en gang en profeti om at Herrens velsignelse over menigheten ville komme ved mye arbeid og ved mye tilbedelse. Dette ga meg en begynnende erkjennelse av at Gud lengter etter at vi prio-riterer ikke bare arbeidet, men faktisk også tilbedelsen. Herrens tale var så konkret at mitt personlige liv endret seg. Jeg begynte å gi Herren mer og mer av min tid, bare for å nyte fellesskapet med ham. Og dette preget naturligvis også våre møter i menigheten.
- Herren talte klart om at tilbedelse har første prioritet i hans menighet. Det er det viktigste vi kan være opptatt med. Dernest kommer fellesskapet med de troende, og ut av dette vil det bli en sterk tjeneste overfor ufrelste mennesker over hele jorden.
- Hvilket bibelsk belegg finner du for denne betoningen?
- Hele Guds ord er Den Hellige Ånds visdom til oss, og gjennom hele Bibelen møter vi tilbedelsen. Den er så selvfølgelig at vi knapt legger merke til det mange ganger.
- Etter pinseunderet i Apostlenes gjerninger 2 var det en lovprisning og tilbedelse i ulike tungemål som tiltrakk mennesker, men som også forvirret mange. Slik virker det også i dag. Jeg tror det er meget viktig at tilbedelsen får bli ledet av Den Hellige Ånd, uten å bli tilpasset hvordan folk vil respondere på det. Sosial tilpasning av vårt gudsliv vil alltid stanse Guds nærvær. I kapittel 13 ser vi hvordan tilbedelsen og gudstjenesten i Antiokia førte til startskuddet på verdensmisjonen. Her ser vi hvilken kraft det er i å være i Guds nærhet. Da får Gud mulighet til å tale og virke i våre liv på sine egne premisser. Den Hellige Ånd trives i en slik sammenheng.
- Abraham var en mann som hørte fra Gud, rett og slett fordi han var mye i Guds nærhet. På grunn av fellesskapet med Gud i tilbedelse fikk han løfte om velsignelse, om en ætt, og om eiendeler.
- Israels folk gjennomgikk ulike faser, men det som preget deres perioder av redning og seier, var tilbedelsen og hengivenheten overfor Herren.
- Kong David var gjennom hele livet fylt av tilbedelse. Han spilte harpen for å tilbe Gud, og Guds nærvær kom over harpespillingen. Han seiret i krig ved tilbedelse og tillit til Herren. Han ledet sitt folk inn i tilbedelse ved sine salmer og sitt lederskap.
- Hva skal til for å tilbe Gud?
- Først og fremst en trygg relasjon til Herren Jesus Kristus i kjærlighet, tilgivelse og akseptering. Vi trenger å vite at vi er satt i himmelen med ham på grunn av Jesus, ikke på grunn av oss selv. Her er nattverdsmåltidet en vidunderlig hjelp til å komme inn i tilbedelsen, fordi der blir vi på en så suveren måte minnet om Kristi offer og seier for oss. En tilbedende kristen og en tilbedende menighet trenger å holde nattverd så ofte som mulig. Det er en nødvendig hjelp til å ha en rett gudsrelasjon og et rett selvbilde.
- Dernest trenger vi å vite at Gud "troner over Israels lovsanger" (Salme 22,4). Rett kunnskap om dette er meget nødvendig. Da får vi nemlig frimodighet til å prioritere lovsangen til Gud, selv om det bryter med hva "verden" og endog mange kristne mener er "sosialt akseptabelt". Lovsangen er det viktigste middel vi har til å uttrykke vår relasjon med Gud i beundring og takk. Da kommer Guds nærvær, og dermed tilbedelsens atmosfære.
- For det tredje trenger vi å forstå og oppleve at tilbedelse hører med i hele vårt arbeid for Gud. Det er ikke mulig å "arbeide for Gud" uten at vi tilber ham fra hjertet midt i det vi gjør. Ellers blir vårt arbeid forgjeves - et rent menneskelig arbeid for vår egen menighet eller for vår egen tjeneste i menigheten. Tilbedelse og forkynnelse, tilbedelse og bønn, tilbedelse og praktisk arbeid osv. - alt dette kan ikke løsrives fra hverandre.Tilbedelse som gjennomsyrer hele menighetslivet, vil føre til evangelisering og menighetsvekst.
- Hvilke råd vil du gi til forkynnere og menighetsledere i de skandinaviske landene i dag?
- Det er umulig for en amerikaner å gi avgjørende råd til skandinavere om Skandinavia. Jeg kjenner ikke situasjonen godt nok, og mitt inntrykk er at nordmenn, svensker og dansker takler utfordringene best selv.
- Men nøkkelen til all framgang er å være åpen for Den Hellige Ånds verk. Jeg tror at Gud vil reise opp mennesker i alle land som tjener Gud kompromissløst. Og når nye ting skjer, vil det alltid gå en tid før det blir klart for alle at dette virkelig er Guds verk. I begynnelsen av fornyelsen av vår menighet i Van Nuys var det mange som var uforstående, endog i vårt kirkesamfunn. Men vi fastholdt hva Gud hadde vist oss, samtidig som Guds kjærlighet var utøst i våre hjerter. Det er viktig å bevare troskapen mot Guds ord uten kompromisser. Men samtidig å være fylt av kjærlighet.