Gledelig avslutning

Dette brevet ble skrevet av giveren som vi har anonymisert.

Den flotte gaven til vårt arbeid i januar 2002 som tok en trist vending noen måneder etterpå, har nå fått en gledelig avslutning.

Helt plutselig under et møte der Ana Mendez Ferrell prekte hos oss fredag 11. januar 2002, ble det innlevert et skriftlig «trosløfte» til vårt arbeid fra en mann som vi ikke kjente. Han skrev et tydelig brev om at Herren hadde pålagt ham å gi beløpet til Guds verk, men at han ikke hadde visst hvilket arbeid. Under flere møter med Ana Mendez Ferrell hadde han vært til stede, og han var blitt overbevist om at vi var den rette mottageren. Han fortalte senere at han hadde vurdert å gi denne gaven til en kristen virksomhet, og det hadde stått mellom Maritastiftelsen og Troens Bevis, men så ble han overbevist om at pengene skulle gis til vårt arbeid isteden. Han hadde ikke hatt noen kommunikasjon med våre ledere om saken.

Pengene kom til god anvendelse for oppstartingen av vårt arbeid i Oslo og Europa.

I september 2002 forlot han oss, og vi fikk deretter i desember 2002 en advokat-henvendelse med støtte fra to predikanter som leder Maritastiftelsen og en Oslomenighet om at vi måtte betale pengene tilbake, og at pengene isteden skulle gis til deres organisasjon. Dette kunne vi naturligvis ikke gjøre, fordi vi hadde mottatt en gave i beste tro, fullt ut initiert av giveren. Mange sterke ord ble ytret fra giveren på det tidspunktet.

Men igår fikk vi en email som lyn fra klar himmel: Giveren (som vi her anonymiserer), ber ydmykt og helhjertet om tilgivelse for hans håndtering av denne saken.

Pastor Jan-Aage Torp har svart slik:

Kjære (x)!
Det er over midnatt her i Pattaya der jeg har fantastisk UngdomsCamp med 52 søkkåpne thai-undommer. Beste jeg har opplevd i Thailand hittil.
Jeg ante ikke at det var noe vedrørende disse sakene du ville snakke om. Trodde helt sikkert det var andre forhold i livet.
Men jeg kan si 100% sikkert at vi tar imot din bønn om tilgivelse, og vi har for lengst tilgitt deg. At vi tydeligvis ser forskjellig på hendelsesforløp, kan vi vel alle leve med. Så får «tiden» (helst Herren, tenker jeg) klargjøre for oss og deg om det var ting vi gjorde eller så feil. At du har behov for å gjøre opp, tar vi på alvor. Kanskje vi kunne funnet et tidspunkt der vi kunne møtes sammen med Ann-Christin? En sak som så tydelig impliserer oss, må vi finne tid til. Jeg skal snakke med Ann-Christin om det. Vi er begge glad i deg, og vi gleder oss over at du har funnet en menighet som du føler deg hjemme i. Går det for øvrig bra?
Jeg har notert meg din nye email-adresse.
Jeg tar kontakt. 

Mighty blessings,
Jan-Aage