Vil fokusere mer på menighetsbygging

Jeg har opplevd min tjeneste blant homofile meningsfylt og Gudvillet, men bl.a. all mediafokuseringen har skygget for min allmene tjeneste i Guds rike; å bygge og plante menigheter, sier Jan-Aage Torp til Korsets Seier.

Av Anne Gustavsen, Korsets Seier

Han har nå lagt ned arbeidet «Til frihet» og trer samtidig ut av styret for Exodus International. Dermed blir også den planlagte og omstridte Exodus-konferansen på Hedmarktoppen, flyttet til Holland.

Det har vært en vanskelig og smertefull prosess, men like fullt nødvendig, konkluderer pastor Jan- Aage Torp, som har valgt å gjøre sin beslutning allment kjent gjennom Korsets Seier. – Jeg avvikler nå mitt aktive og organiserte arbeid gjennom «Til Frihet» for å hjelpe homoseksuelle. Det betyr ikke at jeg sier nei til å hjelpe dem ut fra min allmene tjeneste som pastor. Jeg slutter heller ikke med å trene ledere i å hjelpe homofile. Jeg kommer imidlertid ikke til å drive organiserte grupper for homofile som vil ha hjelp, presiserer Torp.

Sammen med styret for «Til frihet» som er identisk med eldsterådet i Seierskirken på Lillestrøm der Torp er pastor, har han besluttet å legge ned «Til frihet», som har drevet samtalegrupper for homofile som ønsket hjelp til å bli gjenopprettet.

– Seierskirken har lidd mye under mitt fokus på homofilispørsmålet, nå er tiden inne for å ta igjen det forsømte. Nå vil jeg sette menighetsarbeidet på første prioritet. Det er menighetsbygger og menighetsplanter Gud har kalt meg til, slår Torp fast.

Frontfigur

Den norske delegasjonen på Exodus Europa/Afrika/Midtøsten-konferansen i Frankrike i mai 1999: (fra venstre) Jan-Aage Torp, Kristin Berg, Ragnhild Instebø, Solange Zannou (fra Benin) og Erling Lundeby

Torps aktive engasjement i homofilisaken startet i 92, da debatten om partnerskapsloven pågikk. Dette engasjementet dreiet raskt til å bli en tjeneste for enkeltmennesker gjennom «Til Frihet». – Jeg opplever disse syv-åtte årene som meningsfylte og gudvillet, men særlig på grunn av at jeg ble et slags offenlig mediasymbol for veien ut av homoseksualitet, har faktisk denne fokuseringen svekket min allmene tjeneste i Guds rike. Fokuset ble på helt andre ting enn å bygge og plante menighet, mitt egentlige kall, sier Torp.

Nettopp den sterke mediafokuseringen har gjort det vanskelig å jobbe seg ut av en så markert tjeneste. – Jeg er en Herrens stridsmann, og vil fortsette å være det, men jeg vil stride for mange ting, ikke bare homofilisaken, sier Torp.

Beslutningen

I november i fjor hadde vi styremøte i Exodus International i Oslo, der vi besluttet å holde neste internasjonale konferanse i Norge. Jeg bestemte meg for å gå for dette, til tross for at jeg kjente på en fortvilelse over egen tjenestestilling i dette. Ut over vinteren, da det nærmet seg premiere for homofilmen «Be, skitne syndige meg», der jeg var delaktig, visste jeg at det ville bli en enorm affære, som ville gjøre det enda vanskeligere å snu. Likevel var det prosessen med filmen som hjalp meg til å ta en endelig avgjørelse om å dreie fokuset på min tjeneste. I sommer meddelte jeg styret min avgjørelse, og vi fikk samtidig flyttet konferansen fra Norge til Skottland.

Torp innrømmer også at den nære kontakten han i det siste har hatt med lederen av det internasjonale apostelfellesskapet «International Coalition of Apostles», hjalp ham til å dreie fokus i tjenesten. John P. Kelly er den eneste lederen jeg kjenner som var tøff nok til å si at jeg befant meg på et sidespor i tjenesten, sier Torp.

Han legger ikke skjul på at dette var en smertefull avgjørelse. Konferansen på Toppen var allerede vel kjent internasjonalt, mange gledet seg til å komme, og man hadde tro på at konferansen skulle få stor betydning for arbeidet. Dessuten sto jeg i et spennende arbeid. Derfor var det sårt både for meg og dem at jeg trakk meg midt i perioden.
– Jeg visste også at flyttingen av konferansen ville oppleves som en seier for homolobbyen, som hadde kjempet hardt mot konferansen, som skulle vært avviklet på Hedmarktoppen. 

Gode resultater

Det var likevel nødvendig for min egen del, konkluderer Torp. Han ønsker nå at alle henvendelser rundt arbeidet med å hjelpe homofile skal gå til Ragnhild Instebø i Bergen. – Ragnhild gjør en flott innsats og er ytterst kvalifisert til dette arbeidet, både med sin faglige bakgrunn og sitt personlige engasjement, sier Torp.

Arbeidet han nå forlater har vært fruktbart. – Det er gripende å se hvor mange som har fått hjelp. Mer enn 150 homofile har blitt betjent og vært gjennom sjelesorgssamtaler. Mange er blitt fri, andre er fremdeles i prosessen. Jeg tror arbeidet har hatt en profetisk rolle i seg selv. Men jeg tror at den beste måten å jobbe med dette på er i og ut ifra menigheten. Homofile i en slik prosess trenger ikke bare hjelp for sin legning, men de trenger å bli disippelgjort og undervist om et radikalt liv med Gud, samtidig som de trenger det sosiale fellesskap, få sunne vennskapsrelasjoner med samme kjønn, og få den omsorg som en menighet kan tilby.

Et varsko 

Torp har holdt seminarer for mer enn 500 pastorer og ledere både i og utenfor Pinsebevegelsen bare i år, og han vil fortsatt ha flere seminarer både i år og neste år. 

– I den forbindelse vil jeg komme med et varsko, sier Torp. – Selv om det finnes et stort og gledelig engasjement blant ledere i pinsebevegelsen når det gjelder å ville hjelpe mennesker ut av homofili, finnes det også folk med faglig kompetanse innen medisin og psykologi blant pinsebevegelsen, som dessverre røper en helt annen holdning til homofili, noe som bekymrer meg sterkt, sier Torp til KS.