Blomstring
Aina Torp er pastor i Oslokirken (foto: Jan-Aage Torp)
Av erfaring vet vi at livet og sjelen går igjennom forskjellige sesonger, noen gode og fine, andre utfordrende og vanskelige.
Bibelen snakker også om tider og sesonger av forskjellige slag.
Forkynneren 3:1-8 beskriver dette tydelig:
Det er en tid og en plass for alt, og når vi ser tilbake, da ser vi at alle sesongene brakte noe inn i våre liv som hadde potensiale til å bli en byggesten.
Fire sesonger
I vår del av verden er året delt opp i fire hovedsesonger; Vår, sommer, høst og vinter.
De ulike sesongene har hver sine særpreg og vi har kanskje en tendens til å ha en favorittsesong? Eller vi ser og setter pris på fordeler og ulemper ved de alle…
Selv synes jeg hver sesong har sin sjarm og bringer med seg noe utfordrende, særegent og spennende.
Men det vi kan slå fast er at sesongene er forskjellige.
Vårblomstene blomstrer ikke midt på vinteren og snøen faller ikke midt i juli. Det er en fastsatt TID for alt.
Naturlig og åndelig
I det naturlige er det tider og sesonger, men det er det også i det åndelige.
Når vi leser Jesu liknelser, ser vi at Han ofte forklarte det åndelige med å bruke eksempler fra det naturlige.
F.eks kan vi lese i Johannes 12:24:
«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør bærer det rik frukt».
Her snakket Jesus om sin egen død, som måtte komme før nytt liv kunne spire frem.
Blomstring
I det naturlige må et frø begraves under svart og møkkete jord, i rett tid, for så å komme frem i sin glans og nytte, i rett tid.
Der frøet er sådd, kan det se fullstendig dødt og goldt ut en ganske lang stund, før spiren plutselig har nådd opp til overflaten og den blir synlig. Men uten at frøet er sådd og den rette tid er gått, vil det ikke komme noen blomstring. Og er frøet sådd, så vil det sannelig komme en tid av blomstring i dens rette tid.
Slik er det også i vårt åndelige liv. Jesus snakker flere steder om å så og høste, som i det naturlige, så også i det åndelige.
Så hva er såkornet vårt?
Såkornet?
Hvis vi skal ta utgangspunkt i Jesu liknelse, er såkornet noe som bringer med seg smerte, lidelse, «død», gi fra seg/legge bort noe som koster oss noe. Ofre noe.
I offerets natur ligger en eller annen form for lidelse/tap.
Jesus sier altså at med mindre vi gjør dette, kan det ikke bli rik frukt. Da har vi kun det ene frøet, som har potensiale til å bli så mye mer, om det får dø.
Året 2022
Vi i Oslokirken opplever ved årets begynnelse at 2022 er «blomstringens år»
Dette er sesongen da vi skal få se rik frukt på noen nøkkelområder der det har synes som om såkornet aldri kom til å bli noe mer enn dødt og begravet.
Samtidig er det ikke sånn at ALT blomstrer på en gang. På ett område kan det være tid for blomstring, og på et annet er tiden inne for å så, for så å se blomstringen i sin rette tid.
Hvilken tid er du i?
Oslokirken opplever og ser klare tegn til at blomstringens tid har begynt.
«Nå er vinteren omme, regnet er forbi, det er borte. Landet dekkes av blomster. Sangens tid er inne, turtelduen kan høres i landet. Frukten på fikentreet modner, blomsten på vinstokken dufter» (Høysangen 2:11-13a).
Bildet øverst på denne siden av tulipaner fra Israel er gjort tilgjengelig av Creative Commons CC0 1.0 Universal Public Domain Dedication (Wikipedia Commons)..
