Åpenbaring kommer til mennesket på to måter: Ved naturlig åpenbaring og ved overnaturlig åpenbaring. Naturlig eller almen åpenbaring kommer til mennesket gjennom naturen, og er rotfestet i skapelsen og den alminnelige relasjonen mellom Gud og mennesket. Denne naturlige åpenbaring er tilstrekkelig for at mennesket må ta ansvar for sin relasjon med Gud (Rom 1:20). Men naturlig åpenbaring er i seg selv mangelfull.

Gud åpenbarer seg også overnaturlig.

 

En av hans åpenbaringsmåter er ved at han viser seg personlig for mennesket. Han troner over kjerubene (Sal 80:2. 99:1). Han viser seg i ild og sky og røyk (1Mos 15:17. 2Mos 3:2. 19:9. 33:9. Sal 78:14. 99:7).

 

Han åpenbarer seg også ved direkte kommunikasjon. Noen ganger taler han ved en hørbar stemme (1Mos 2:16), andre ganger ved drømmer (4Mos 12:6). Han kommuniserer ved syner (Jes 6). Og framfor alt kommuniserer han med mennesket ved Den Hellige Ånd (Joh 14:17. 15:26. 16:13. Ap gj 6:10. 8:29). 

 

Gud åpenbarer seg også ved mirakler, som demonstrerer Guds spesielle kraft og nærvær. 

Denne guddommelige åpenbaring er blitt nedtegnet i skrift. Det eksisterer altså to Ord: det inkarnerte Guds ord, Jesus Kristus, og det skriftlige Guds ord, Bibelen. Det er det skriftlige Guds ord som åpenbarer det inkarnerte Guds ord for mennesket. Bibelen er dermed Guds eget ord. Når vi sier at Bibelen er Guds ord, spiller det ingen rolle hvorvidt Skriftens forfattere hentet sin informasjon ved direkte åpenbaring fra Gud, slik tilfellet er i åpenbaringen, eller om de forsket i sakene slik Lukas gjorde, eller om de hentet sin kunnskap fra eksterne kilder, rettsdokumenter, eller endog ved andres beretninger. Spørsmålet vi må stille er hvorvidt det de skrev, er troverdig. Dette fører oss til læren om Skriftens inspirasjon, som Bibelen lærer.

Læren om inspirasjon kan defineres som Den Hellige Ånds indre verk i hjertet og sinnet til utvalgte Guds tjenere, som skrev Skriften slik at Gud fikk nedtegnet det han ønsket å kommunisere.

 

Bibelen er i sin helhet Guds skrevne ord til mennesket. Ordet inneholder ingen feil, og er fullkomment troverdig i spørsmål som gjelder historie og lære. Uansett hvor lite forfatterne eventuelt visste, og uansett hvor mange feil de gjorde når de ikke skrev Bibelen, så sørget Den Hellige Ånd for at de ikke gjorde feil når de skrev ned Bibelens ord - med hensyn til fakta, historie, vitenskap osv. Bibelen gir seg ikke ut for å være en lærebok i historie, vitenskap eller matematikk - men når Skriften taler om spørsmål som berører slike fagområder, da stemmer Skriften med sannheten.

 

Inspirasjonen omfatter alle deler av det skrevne Guds ord, og gjelder endog i utvalget og ordvalget i Bibelen. Bibelens forfattere bevarte sin egen litterære stil, og Den Hellige Ånd overvåket forfatterskapet slik at sluttproduktet ble Guds eget produkt. Akkurat som Jesus hadde en menneskelig og en guddommelig natur - den ene er sant menneskelig og den andre sant guddommelig - slik er det med Guds ord som bærer merkene av å være både sant menneskelig og sant guddommelig. 

 

Inspirasjon betyr ufeilbarhet fra begynnelse til slutt. Gud Den Hellige Ånd kan ikke lyve eller være opphav til usannheter. Hvis Skriften i det hele tatt er inspirert, så er den nødt til å være ufeilbar! Hvis en del av Skriften ikke er ufeilbar, da kan ikke den delen være inspirert. Hvis Guds inspirasjon åpner opp for muligheten til feil, da opphører inspirasjon å være inspirasjon.

 

Når Bibelen taler om sin egen troverdighet, uttales ingen begrensninger. Det finnes ingen indikasjon på at noen deler av Skriften ikke er troverdig, mens andre er troverdig. 

Hvor kommer denne læren om inspirasjon og ufeilbarhet fra?

 

Svaret er at dette er en lære som er rotfestet i Bibelen.

 

Den tydeligste påstand om inspirasjon kommer fra Paulus i 2Tim 3:16-17: «Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd,så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning».

 

I 2Peter 1:21 heter det: «For aldri ble noen profeti båret fram fordi et menneske ville det, men drevet av Den hellige ånd talte mennesker ord fra Gud

 

I 1Tessaloniker 2:13 heter det videre: «da dere fikk overlevert det Guds ord som vi forkynte for dere, tok dere imot det – ikke som menneskeord, men som det Guds ord det i sannhet er. Og dette ordet er virksomt i dere som tror

 

Paulus sier også i 1Korinter 14:37: «Hvis noen mener seg å være profet eller ha åndsgaver, så skal han vite at det jeg skriver, er et Herrens bud.

 

I Galaterne 1:11-12 hevder Paulus at hans budskap kommer ikke fra mennesket: «...det var Jesus Kristus som åpenbarte seg for meg;

 

I Det gamle testamentet hevder forfatterne mer enn 2000 ganger at ordene de uttaler er gitt direkte av Gud. Uttrykket «Så sier Herren!» eller lignende forekommer hyppig. Dusinvis av profetier om Kristus ble oppfylt allerede i den nytestamentlige tid. Arkeologien bekrefter også Bibelens holdbarhet.