Pinsevekkelsen

Metodistpresten T.B. Barratt anses som Pinsevekkelsens grunnlegger i Europa (Arkivfoto)

Fra Jan-Aage Torps kronikk i Aftenposten den 2. februar 2012:

Historien om pinsekarismatikken gjelder den hurtigst voksende kristne bevegelse på verdensbasis gjennom de siste 100 år. Religionssosiologisk er «pinsebevegelse» og «karismatisk vekkelse» nokså sammenfallende uttrykk.

Spesielt interessant er det for Norge med Thomas Ball Barratts rolle ved pinsevekkelsens frembrudd i Europa. Metodistpresten Barratt gjorde sine erfaringer under en reise til USA i 1906, og ved hjemkomsten ble håpefulle norske kristne antent, og tungetale, profeti og helbredelser ble kjennemerker ved vekkelsen som bredte seg over hele landet, ja til verden (Frem til urkristendommen , bind 1-3, 1956-1960). Filadelfia i Oslo ble grunnlagt av Barratt i 1916, og har siden vært modermenigheten. Professor Nils E. Bloch-Hoell tok sin teologiske doktorgrad om «Pinsebevegelsen. En undersøkelse av pinsebevegelsens tilblivelse, utvikling og særpreg, med særlig henblikk på bevegelsens utforming i Norge» i 1956, og høstet internasjonal anerkjennelse for sitt arbeid der han blant annet vurderte kritisk bruken av tungetale, noe pinsevenner ikke satte pris på!

Om Pinsevekkelsens frembrudd i The Apostolic Faith, 1904—Public domain, Wikimedia

Som fenomen ble bevegelsen enda mer interessant etter at den fra 1960-årene nådde langt utenfor dissenternes rekker, og ble en faktor i historiske kirker som romerkirken, anglikanere, lutheranere osv.

Verdens fremste kirkelige statistiker, David B. Barrett, fremlegger tall som viser at pinsebevegelsen er den nest største kristne bevegelse i verden etter romerkirken, og vil ha vokst tallmessig fra 16 millioner pinsevenner i 1945 til sannsynligvis 740 millioner i 2025.

Latin-Amerika

I 1973 ble professor ved Fuller Theological Seminary, Peter Wagner, så imponert over pinsevekkelsens vekst i Latin-Amerika, at han skrev boken:  Look Out! The Pentecostals Are Coming! Her regnet han opp kjennemerkene: 1) Kraft fra det høye. 2) Evangeliet til alminnelige mennesker. 3) Nyplanting av menigheter. 4) Plante såkorn i god jord. 5) Sunne menigheter. 6) Teologisk utdanning på gaten. 7) Gøy i kirken! 8) Bønn for syke. 9) Sosial bevissthet.

Veksten verden over skyldes at den er en «movement organization» (Gerlach & Hine, 1968 «Five Factors Crucial to the Growth and Spread of a Modern Religious Movement». Journal for the Scientific Study of Religion).

Men den manglende vekst i Norge og Europa kan blant annet skyldes at den her ikke er en slik «bevegelsesorganisasjon». T.B. Barratt kjempet mot tendensen til ubevegelighet, men etter hvert har organisasjonsfolk tatt over, og vekstkurver går foreløpig ubønnhørlig nedover.

Pinsekarismatisk kristendom blir en faktor å regne med fremover.