Oppgjøret med nazismen: «Politikk mellom Gud og demon»
Det bibelske verdensbildet er så annerledes enn verdensanskuelsene innen liberal kristendom og sekularisme. Men det bibelske verdensbildet harmonerer meget godt med magefølelsen til moderne menn og kvinner, som i vår egen nasjon forlater den statlige kirke i store antall.
Rekrutteringen av kommende prester, slik de teologiske fakulteter melder, er så lav at Den norske Kirke vil være utdøende om noen decennier.
Vestens moderne menn og kvinner søker igjen hjelp og veiledning fra enhver som faktisk tror på den åndelige verdens virkelighet. På mange måter som da Jesus konfronterte den hule religiøsiteten i datidens jødedom, for 2000 år siden.
Idag, i det 20. århundret, trenger vi å gi folk ikke bare «åndelighet», men virkeligheten i Jesu Kristi kors og Bibelens urokkelige sannhet.
Liberal kristendom har overtatt kontrollen over den statsfinansierte norske kirke. Det er ingen overdrivelse å si at Den norske Kirke er nesten 100 prosent LHBTIS (Lesbisk/Homo/Bi/Trans/Intersex/Skeiv).
Den neste forandringen blir en massiv vending bort ifra endog heteroseksuelt ekteskap. Vi vil få se flerhets-ekteskap (tre eller flere ekte-partnere), ekteskap med ikke-mennesker (hunder, gjenstander av hengivenhet) osv. Listen er lang, og det kommer - for fullt.
Hvem har skylden?
«For tiden er kommet da dommen skal begynne med Guds hus. Men begynner den med oss, hvordan skal det da ende med dem som ikke vil tro Guds evangelium?»(1 Peter4:17).
Vi - den kristne kirke – har tillatt dette å skje ved våre kompromisser, lunkenhet, eksperimenter med modernistisk teologi, lek med «kirkepolitikk», utroskap i ekteskapet, seksuell løssluppenhet, vårt hovmod og arroganse.
Hva er det som egentlig skjer?
Vi liker ikke å erkjenne det, men den ubestridelige realitet er at en systemisk åndelig overtagelse har funnet sted i den institusjonelle kirke, i en slik grad at den ikke lenger er Kirken.
Jesus advarte mot dette i Matteus 12:43-45:
«Når den urene ånden har forlatt et menneske, flakker den om i tørre trakter og leter etter et hvilested, men finner det ikke. Da sier den: Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg gikk ut av. Når den så kommer dit, finner den det ledig, feid og pyntet. Da går den bort og tar med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og bor der. Og for det mennesket blir det siste verre enn det første. Slik skal det også gå med denne onde slekt.»
Det fins en parallell i moderne historie, nemlig «Dritte Reich», Det tredje riket. Den lutherske teolog, Walter Künneth (1901-1997), motsatte seg at den evangelisk-lutherske kirke ble overtatt av nazismen ved å grunnlegge i 1933 «Den ungreformatoriske bevegelse» (Jungreformatorische Bewegung). Gestapo gjensvarte ved å avhøre ham og bannlyse hans verker over hele «Reichsgebiet», riksområdet.
Künneth utga i 1937 «Guds nasjon», som tok for seg de temaer som ble lansert av nasjonalsosialismen: Führer-herrevelde, lydighets-prinsippet, jødiskhet, og rase-spørsmålet. Dette verket ble også forbudt, og han ble bannlyst fra både publisering og undervisning i hele Dritte Reich.
Etter andre verdenskrig publiserte Walter Künneth i 1954 et etikk-verk som het «Politikk mellom demon og Gud» («Politik zwischen Dämon und Gott»). På bakgrunn av sine erfaringer i Dritte Reich, fanger Künneth her opp spenningen som kjennemerker vår verden mellom sekulære myndigheter som Guds ordensmakt (Romerne 13) - og som den demoniske stat (Åpenbaringen 13). Künneth gir borgerne rett i å motsette seg staten og dens lover.
Men Künneth fører dette et steg videre ved å anerkjenne den bibelske virkelighet: Det demoniske. Han var presis i analysen av systemiske demoner som han hadde sett ta over Kirken på 1930-tallet.
Künneths motmiddel var hans «Oppstandelsens teologi» («Theologie der Auferstehung»).
Den seirende oppstandelseskraften i Kristus vil hver gang trumfe det demoniske. For 2000 år siden. Under Dritte Reich. Og i 2021.
